PANIKKANFALL
Hva skjer i kroppen
Jeg tenker at de fleste kjenner til hvordan det er når stresset overtar. Når du kjenner hjertet slår raskt, blir svett i hendene, tørr i munnen og urolig i magen. Kanskje glemmer du det du skulle ha gjort eller sagt i tillegg. Når dette skjer aktiveres det sympatiske nervesystemet som hjelper oss til å komme unna faren. I det daglig booster vi dette nervesystemet og mange ganger uten at vi klarer å roe ned etterpå. Det er når det skjer over en lang periode at vi kan bli syke med uforklarlige symptomer. Legene finner ingen feil men vi kan ha smerter i ledd og i kroppen.
Fra boka: Medicinskt svårförklariga symtom
Boka er skrevet av Johannes Lindh i 2010, som er lege, har en doktor grad i cellebiologi og spesialist i indremedisin, allergologi og reumatologi. Med mange års erfaring med pasienter som føler seg syke selv om legen ikke finner noen feil med kroppen. Denne boka er fra hans erfaring med pasienter som kommer med symptomer som unormalt trøtt, en følelse av utmattelse, verking i muskler og ledd, dårlig konsentrasjon, hodepine, migrene, dobbeltsyn, svimmelhet, depresjon, hjerteklapp, søvnproblemer, forstoppelse, diare, overfølsomhet mot elektrisitet og mange symptomer til.
Hvis du har noen av disse symptomene sier han at man har en medisinsk uforklarlige symptomer. Også kaldt funksjonelle eller dysfunksjonelle d.v.s man har en forandret funksjon = dysfunksjon i et organ, til tross for at det ikke foreligger noen fysiske årsaker. Han mener at mye ligger i at vi ikke tar oss tid til å hvile og slappe av. At måten vi puster på, stresshormoner og muskelspenninger over lengre tid påvirker oss og gjør oss syke. Det er sykdommer som fibromyalgi, utbrenthet, overfølsom mot elektrisitet, fatigue, ME

Hvordan oppleves panikkanfall
Denne videoen som er laget av Martin Aas P3.no som Thomas Helleland har delt på you tube synes jeg forteller godt hvordan det kan oppleves å få panikkanfall eller angst. Men dette skjer også i en mindre målestokk når vi er i konstant beredskap og vi ikke tar oss tid til hvile.
Hvis vi har mye burde, skulle måtte ting i løpet av dagen over lang tid er dette en fin forklaring i en liten målestokk. Kroppen er i beredskap og tror at den er i fare. Den enkleste måten å endre dette på er å bruke den lange utpusten. Du trenger ingen hjelpe midler fordi pusten er med deg hele tiden.
Les denne https://nafkam.no/pust-som-medisin