Sliten

PÅ HVILKEN MÅTE ER DU SLITEN?

Har du tenkt over hvordan det kjennes ut å være sliten?  Hvor det sitter i kroppen? Hvor intens det kan være? Hvordan omverden forandrer seg?

Den gangen før jeg ble syk, våknet jeg og var sliten, og var enda mer sliten til kvelden. Da barna var små sovnet jeg gjerne sammen med dem, og byttet bare seng når min mann la seg for kvelden.

Opplevelsen av å være sliten var like intens om morgenen som om kvelden. Jeg var veldig her og nå og assosiert, ble aldri uthvilt. Slitenheten satt intenst i kroppen hele tiden. Omverden var fargeløs, alt gikk i gråtoner, føltes ut som å bo inne i en liten trang boble hvor alt gikk sakte, men visste at det burde gå fortere. Hjerterytmen var det ingen fare med, kunne nesten høre hjerte slå. Tanken sa: «Åh, la meg slippe», samtidig som en streng stemme sa «kom igjen».

Det var mye må, burde, skal i denne tiden, samtidig som det var «du må komme deg videre». Var det også mye av ønsket om å «komme seg unna og vekk fra». Det var lite engasjement på jobb og i det sosiale liv.

Til tider var situasjonen og oppgavene uoversiktlig og store. Det meste føltes som et stort kaos, fokuset var på alle detaljene og det var for mange. Å se helheten var umulig. Inne i hodet var det masse støy, alt fra susing til støtvis høy lyd, andre ganger var det en jevn skarp høy lyd som gikk av og på. Lyden var for det meste sterkest på venstre øre.

På det tidspunktet var følelsen i kroppen en stor grå seig dråpeformet tung masse og følelsen av å skyve en toseters sofa foran seg hele tiden. Verden beveget seg fryktelig fort, mens jeg og min sofa ikke rakk å følge med. Aldri har vel tiden gått så fort.

Den store drømme var å få ro, men oppe i hodet var tanken hele tiden hva andre forventet og tenkte. Til slutt ble det: Det får bli som det blir.

Jeg har lest boka «Medicinskt svårforklariga symtom» av Johannes Lindh han er lege, har medisinsk doktorgradeksamen i cellebiologi, spesialist i indremedisin, allergologi og revmatologi.

Han sier at i vår moderne verden, vår kultur, har vi høye krav til oss selv. Vi lever hele tiden under en viss belastning og vi unner oss ikke alltid den hvile og innhentning som vi behøver. Han skriver videre, om du sluntrer unna hvilen og innhentningen over flere år så kan det være årsaken til at du får det han kaller kultursykdommer.

Har vi en kroppslig jobb og jobber under mentalt/psykisk stress, så øker behovet for å innhente seg ytterligere. Vi kan jobbe lenge uten hvile, kanskje over flere år. Når vi over flere år har presset oss og ikke har unnet oss tilstrekkelig hvile, da begynner kroppen å si ifra på forskjellige medisinske uforklarige symptomer.

Hva skjer i kroppen? Han mener at det er en sammenheng mellom fibromyalgi, overømfintlighet for elektrisitet, kronisk trøtthet, utbrenthet, øresus, søvnproblemer dette er bare noen få av alle uforklarige symptomer som han nevner. Alt dette bare pga måten vi puster på, muskelspenninger og stresshormoner.

Jeg kan kjenne meg igjen i det han sier ang hvile, pusten og muskelspenningen. Håper du passer på å bli en av dem som tar seg tid til nok hvile.